Første uken

Har vært i New Mexico i en uke nå, og har enda ikke sett en eneste sky :)

Dagene går som regel til å spise og treffe gamle kjente. På fredag dro jeg med en venninne til den gamle skolen min for å se et teaterstykke elevene hadde satt opp. Oppvisningen var grei nok, og etterpå dro vi på fotballkamp det skolen "vår" tapte suverent (50-0)

(Capital vs SFHS)

Senere dro vi for å spise på Ihop, før det var til for å dra hjem.

Nå har det seg slik at jeg bor i et 'gated community', og man trenger et access card eller man kan ringe noen som bor der for å åpne porten. Jeg hadde tidligere avtalt med ei av de som bor der at jeg skulle ringe henne, så skulle hun åpne porten og låse opp døra.. sa hun.

Jeg ringte og ringte, men ingen svar. Etter en stund kom det noen andre som skulle gjennom porten, så vi freste inn etter dem.

Da vi kom til huset, var alle dører låst og ingen svar og få. Så til slutt kjørte de meg til ei an venninne, og jeg sov der for natten.

Tidlig lørdag morgen ble jeg hentet av søstera til hun som skulle ha åpnet for meg, og vi dro tilbake til huset for å gjøre oss klare til fotballkamp mellom jentene som spiller nå (hvite) og vi som har spilt tidligere (svarte). Det var kjempegøy å treffe så mange fra det gamle laget, og kampen var veldig moro. Oss svarte vant til slutt ved mål-skyting, selv om det var veldig jevnt.

Etter kampen måtte vi hente bestemora som hadde vært på sykehuset i et par dager, og det tok oss tre timer å få henne utskrevet. Vi dro til frisøren etter vi hadde fått henne hjem. Venninna mi fant ut av at det var tid for å klippe bob, og vi andre vandret rundt på kjøpesenteret mens vi ventet. Klippet og klar dro vi til hennes svigerforeldre og fikk servert middag. De bor i et digert hus litt utenfor byen, oppi fjellene. Vi snakket om Lillehammer, Petter Solberg og rusmidler.

Vi var hjemme igjen i ellevetiden, for venninnen min skulle på jobb klokken seks i dag tidlig.

Nå skal jeg dusje og gjøre meg klar, før jeg blir hentet av ei venninne jeg ikke har truffet på lenge.

-LM

Jet lagged

Her er en oppsummering fra de siste dagene, og som tante ville sagt; jeg styrer fælt!

Nå har jeg vært i New Mexico siden lørdag kveld, og jeg er enda temmelig susen i hodet. Da jeg landet i Albuquerque var det meningen at ei venninne skulle hente meg, men hun viste seg å ikke være så pålitelig lenger. Så da ringte jeg bestevenninnen min Riah og ba henne plukke meg opp. Et kvarter og ti tilbud om haik fra ekle menn senere, var vi på vei til leiligheten hennes i Alb. Jeg skulle egentlig opp til Santa Fe med en gang fordi jeg skulle på en Halloween fest, men siden ting gikk som de gikk.. ble det ikke noe av det.

(Dette er Downtown Alb, hun bor nedi der en plass ;)

I stedet for tilbrakte vi kvelden med å prøve å presse en kommode som hun absolutt skulle ha i leiligheten, ut av bilen hennes. Vi mobiliserte mer eller mindre hele nabolaget (som hovedsaklig består av gutter i 20 årene) til slutt, og sikkerhetsvakten kom kjørende for å sjekke om det var Block Party på gang.

Søndag morgen tok vi bilen fatt og svingte innom Dunkin Donuts for å hamstre provianter til ferden. Når det kommer til vegbanen, vil jeg tørre å påstå at infrastrukturen i USA er hakket bedre enn de norske kjerreveiene, så det tok ikke lang tid før vi var fremme i Santa Fe. Vi hadde nesten glemt at det var Halloween, så vi kikket både en og to ganger på folkene vi passerte, før det gikk et lys opp.

Vi dro til favorittrestauranten vår Tortilla Flats og spiste quesadillas. Der traff jeg ei venninne som hadde begynt å jobbe der, og etter fem minutter var jeg innbefattet med at halvparten av vennene mine var college-dropouts, på vei inn i fengsel, eller havnet på kjøret.. it's great to be back!

Vi dro på kjøpesenteret, der jeg fikk tak i noen småting som jeg ikke fikk gjennom sikkerhetssjekken, før hun kjørte meg til en venninnes hus. Vertsfamilien min hadde huset fullt av familie, så jeg var innom en rask tur før jeg dro til den gamle engelsklæreren min for natten.

"Hvorfor sov du der?", spør du kanskje.

"Fordi jeg får ikke tak i han jeg egentlig skulle være hos", svarer jeg.

Mandag morgen (merk dere at jeg stadig skriver 'morgen', og da mener jeg morgen også. Jeg våkner rund 6-8 hver dag) kjørte engelsklæreren meg til kjøpesenteret, der jeg ble hentet av en annen venn. Han kjørte meg til huset jeg for tiden holder til i, og jeg bor med noen jeg for to år siden aldri hadde trodd at jeg kom til å være venner med. Men ting forandrer seg, gammelt drama er heldigvis lett å glemme, og nå er det som om vi alltid har vært venner :)

Vi dro ut og spiste (spiser så og si hele tiden her), før vi så en volleyballkamp på en av skolene.

Siden døgnrytmen min ikke er hva den en gang var, ble ikke klokken mye før jeg måtte finne senga.

På Tirsdag dro hele gjengen på kino for å se Life as We Know it. Venninna mi som har samme bursdag som meg jobbet i billettsjekkinga, og gjengen jeg var med gjemte meg helt til det var min tur til å vise billetten. Hun fikk stooore øyne da vennene mine flyttet seg, og hoppet på meg (flaks at at hun er like liten som meg, ellers hadde jeg gått over ende).

Etter filmen ventet vi et par timer til hun var ferdig på jobb, før vi dro til Olive Garden og spiste..igjen. Han ene vi var med hadde hvisket til servitøren at det var min og venninnen min sin bursdag, og hele bordet prøvde å holde seg alvorlig mens en haug av ansatte stod å sang happy birthday til oss og gav oss kake. Etter Olive Garden dro vi til Wall Mart for å leke gjemsel..snakker vi lite å gjøre eller?

Senere dro vi hjem og spilte et dansespill på Wii, deretter la vi oss.

Nå er det onsdag morgen, solen skinner som vanlig, og jeg skal ut og treffe flere venner.

Må si at jeg virkelig savner å ha en bil å kjøre, er irriterende å være så avhengig av andre.

Håper alle dere hjemme og rundt i verden har det bra!

-LM

Hurra for familie!

Nå har det seg slik at jeg har en veldig fantastisk familie som gir av sin tid, og hjelper meg på vei.

En flott tante i sør hjalp meg med en skakk-kjørt økonomi, to barske fettere fra Rogaland transporterte meg til Varhaug der jeg skal sove til i morgen, og en hærlig onkel står i morgen tidlig opp klokken 4 for å lage frokost og kjøre meg til Sola.

Karma er virkelig i det gavmilde hjørnet i dag!

Første landing er klokken 9 i Amsterdam, og da har jeg to timer på å rote meg bort og (forhåpentligvis) finne frem til riktig gate. Videre går reisen til Atlanta, før jeg endelig ankommer min destinasjon om kvelden på lørdag (lokal tid). Etter norsk tidsregning er jeg fremme klokken 4 natt til søndag.

Kryss fingrene og legg inn et godt ord for meg hos Sankt Anthony of Padua.

-LM

Ny blogg, nye eventyr!

Da var det endelig klart for en ny reise ut i den store verden. Denne gangen skal jeg verken på skole eller jobbe, men rett og slett bare dagdrive rundt og oppleve nye steder og mennesker mens jeg prøver å finne ut av hva jeg vil gjøre med livet mitt.

Bloggen blir, som den forrige, åpen og familievennlig, slik at alle der hjemme kan få et innblikk i min nye hverdag eller rett og slett bare drømme seg bort til er annet sted for en stund.

Reisen går hovedsaklig til USA der jeg skal møte gamle kjente og danne nye bekjentskap, men det kan godt hende jeg skeier ut og plutselig drar et helt annet sted.

Dette er en impulsreise, og jeg har ingen planer om å planlegge (høhø).

-LM