Jet lagged

Her er en oppsummering fra de siste dagene, og som tante ville sagt; jeg styrer fælt!

Nå har jeg vært i New Mexico siden lørdag kveld, og jeg er enda temmelig susen i hodet. Da jeg landet i Albuquerque var det meningen at ei venninne skulle hente meg, men hun viste seg å ikke være så pålitelig lenger. Så da ringte jeg bestevenninnen min Riah og ba henne plukke meg opp. Et kvarter og ti tilbud om haik fra ekle menn senere, var vi på vei til leiligheten hennes i Alb. Jeg skulle egentlig opp til Santa Fe med en gang fordi jeg skulle på en Halloween fest, men siden ting gikk som de gikk.. ble det ikke noe av det.

(Dette er Downtown Alb, hun bor nedi der en plass ;)

I stedet for tilbrakte vi kvelden med å prøve å presse en kommode som hun absolutt skulle ha i leiligheten, ut av bilen hennes. Vi mobiliserte mer eller mindre hele nabolaget (som hovedsaklig består av gutter i 20 årene) til slutt, og sikkerhetsvakten kom kjørende for å sjekke om det var Block Party på gang.

Søndag morgen tok vi bilen fatt og svingte innom Dunkin Donuts for å hamstre provianter til ferden. Når det kommer til vegbanen, vil jeg tørre å påstå at infrastrukturen i USA er hakket bedre enn de norske kjerreveiene, så det tok ikke lang tid før vi var fremme i Santa Fe. Vi hadde nesten glemt at det var Halloween, så vi kikket både en og to ganger på folkene vi passerte, før det gikk et lys opp.

Vi dro til favorittrestauranten vår Tortilla Flats og spiste quesadillas. Der traff jeg ei venninne som hadde begynt å jobbe der, og etter fem minutter var jeg innbefattet med at halvparten av vennene mine var college-dropouts, på vei inn i fengsel, eller havnet på kjøret.. it's great to be back!

Vi dro på kjøpesenteret, der jeg fikk tak i noen småting som jeg ikke fikk gjennom sikkerhetssjekken, før hun kjørte meg til en venninnes hus. Vertsfamilien min hadde huset fullt av familie, så jeg var innom en rask tur før jeg dro til den gamle engelsklæreren min for natten.

"Hvorfor sov du der?", spør du kanskje.

"Fordi jeg får ikke tak i han jeg egentlig skulle være hos", svarer jeg.

Mandag morgen (merk dere at jeg stadig skriver 'morgen', og da mener jeg morgen også. Jeg våkner rund 6-8 hver dag) kjørte engelsklæreren meg til kjøpesenteret, der jeg ble hentet av en annen venn. Han kjørte meg til huset jeg for tiden holder til i, og jeg bor med noen jeg for to år siden aldri hadde trodd at jeg kom til å være venner med. Men ting forandrer seg, gammelt drama er heldigvis lett å glemme, og nå er det som om vi alltid har vært venner :)

Vi dro ut og spiste (spiser så og si hele tiden her), før vi så en volleyballkamp på en av skolene.

Siden døgnrytmen min ikke er hva den en gang var, ble ikke klokken mye før jeg måtte finne senga.

På Tirsdag dro hele gjengen på kino for å se Life as We Know it. Venninna mi som har samme bursdag som meg jobbet i billettsjekkinga, og gjengen jeg var med gjemte meg helt til det var min tur til å vise billetten. Hun fikk stooore øyne da vennene mine flyttet seg, og hoppet på meg (flaks at at hun er like liten som meg, ellers hadde jeg gått over ende).

Etter filmen ventet vi et par timer til hun var ferdig på jobb, før vi dro til Olive Garden og spiste..igjen. Han ene vi var med hadde hvisket til servitøren at det var min og venninnen min sin bursdag, og hele bordet prøvde å holde seg alvorlig mens en haug av ansatte stod å sang happy birthday til oss og gav oss kake. Etter Olive Garden dro vi til Wall Mart for å leke gjemsel..snakker vi lite å gjøre eller?

Senere dro vi hjem og spilte et dansespill på Wii, deretter la vi oss.

Nå er det onsdag morgen, solen skinner som vanlig, og jeg skal ut og treffe flere venner.

Må si at jeg virkelig savner å ha en bil å kjøre, er irriterende å være så avhengig av andre.

Håper alle dere hjemme og rundt i verden har det bra!

-LM